Kunsten å be om unnskyldning

Så vanskelig det enn kan være å legge seg paddeflat og be om tilgivelse: En ektefølt unnskyldning kan noen ganger være helt avgjørende for om et vennskap eller et forhold vil fortsette å være liv laga.

En unnskyldning er noe mer enn en sosial og sympatisk gest: En unnskyldning er et viktig ritual, som innebærer at en uttrykker respekt for, og empati med, den man har såret eller forurettet. Å beklage en handling kan være helt avgjørende for om et vennskap eller en relasjon kan holdes i live. Selv om en unnskyldning ikke fører til at fadesen blir ”ugjort”, kan den, hvis den er ektefølt og overbevisende, få bukt med de negative følgene av selve handlingen. Forskning viser sågar at det å motta en unnskyldning av et visst kaliber har en merkbar positiv effekt på kroppen: Blodtrykket blir lavere, hjertet slår langsommere og pusten antar en mer harmonisk rytme.

Følelsesmessige fordeler
En som har blitt såret eller behandlet dårlig kan bli følelsesmessig helet ved at den som står bak krenkelsen erkjenner og tilkjennegir at han/hun har rammet vedkommende. Når noen på en overbevisende måte ber oss om unnskyldning slutter vi å oppleve den som har såret oss som en trussel. Unnskyldninger hjelper oss med å legge sinnet og følelsen av å være dårlig behandlet bak oss. En unnskyldning gjør det mulig å tilgi den som har rammet oss og i stedet få en empatisk innstilling til vedkommende.

Positivt for begge parter
Angeren og skammen som ofte følger med det å ha såret eller rammet noen kan tære på oss til de grader at vi blir psykisk eller fysisk syke. Ved å ta ansvar og be den vi har rammet om unnskyldning, gjør vi samtidig noe med vår egen skam- og selvfølelse. En unnskyldning kan potensielt gjøre den mest arrogante ydmyk. Det gjør noe dyptgripende med vår egen selvrespekt at vi innrømmer for oss selv at vi har begått en feil og tar mot til oss og ber om unnskyldning for ”ugjerningen”.

Holder relasjoner varme
Det er lettere å være følelsesmessig knyttet til venner og familiemedlemmer som har evnen til å be om unnskyldning. Vet vi at vi har såret en, fører dette ofte til at vi holder oss unna vedkommende. Den som har blitt rammet vil også i de fleste tilfeller holde avstand. En berettiget unnskyldning kan gjøre at begge parter igjen føler seg friere til å være intime og vise sårbarhet.

Unnskyldninger fører til empati
Skal man tilgi et medmenneske, må de fleste kjenne en viss grad av empati og medfølelse for å være i stand til det. Det er langt enklere å ha denne type gode følelser for en som er i stand til å innrømme at han/hun har vært urettferdig eller ufin. Det er rett og slett menneskelig i mange tilfeller å kjenne at man fortjener en unnskyldning før man er villig til å tilgi en ugjerning eller sårende hendelse. Dette skyldes at vårt bilde av vedkommende forandrer seg når han/hun innrømmer å ha såret oss. I stedet for at opplevelsen av vedkommende er farget av sinne og bitterhet, fremstår ”en angrende synder” som et menneskelig vesen som kan tråkke feil og som selv er sårbart – mer lik oss selv... Dette beveger oss – og relasjonen – i en konstruktiv retning.

Forskere som har undersøkt hva en unnskyldning gjør for vår evne til å tilgi, fant at mye av grunnen til at vi lettere tilgir en som ber oss om unnskyldning enn andre som har såret oss, men ikke gjør noe forsøk på å ”rydde opp”, er at beklagelser og innrømmelser fører til økt empati – som er utslagsgivende for vår evne til å tilgi andre mennesker.

En unnskyldning må være ektefølt
Det er liten vits i å be noen om unnskyldning hvis du ikke har et geniunt ønske om å gjenopprette balansen og virkelig føler at du har begått et overtramp. Du vil ikke bli trodd likevel hvis du ikke med hele deg mener at du angrer på det du har gjort. Hvordan formidler man en unnskyldning på best mulig vis? Ifølge forfatter Beverly Engel som har skrevet boka: The Power of Apology må følgende tre ”momenter” inngå i en god og virksom, dvs. ektefølt beklagelse:

Anger: Tilkjennegi at du angrer på det du har gjort. Selv om du ikke har ment å gjøre den andre vondt, er det viktig at du formidler til den andre at du like fullt anerkjenner at han/hun ble såret over din væremåte.

Ansvar: Vis at du er er klar over at du selv er ansvarlig for dine egne handlinger/din egen væremåte. Dette innebærer at du ikke klandrer den du vil be om unnskyldning – eller andre – for det du gjorde. For at en unnskyldning skal være overbevisende må du ta det fulle og hele ansvaret for det du gjorde – eller unnlot å gjøre. I en unnskyldning som skal ha noe for seg må du derfor i klartekst si at du har ansvaret for det som skjedde.

Botemiddel: Vis at du er villig til å gjøre det som skal til for å bedre situasjonen. Selv om du ikke kan gjøre noe med det som har skjedd, kan du gjøre noe med etterdønningene som fulgte. En meningsfull unnskyldning må derfor inneha et element av at ”dette skal ikke skje igjen”. Her kan det f.eks. være på sin plass å si at du vil gjøre sånn eller slik for å unngå at episoden gjentar seg.

Ifølge Engel vil den som blir bedt om tilgivelse føle at noe mangler, hvis ikke alle elementene over inngår i unnskyldningen og han/hun vil kunne føle seg ”snytt”.

Forfatter: Elisabeth Endsjø

Intuition in Relationships

Love is blind, or so they say. But is that really so? Are we so enamored by the object of our affection that we cannot see what or who is really there? Or, in the blindness of love, do we forget logic and reason in the hope that we have found everlasting happiness?
Is there such a thing as just knowing that this is the one for you? Could intuition play a part in bringing people together?

I for one have no doubt that intuition plays a significant role in how relationships are formed, and how there is a deep knowing in people that leads them into places of the heart. Sometimes in hindsight we think to ourselves that we must have been mad at the time, mad for jumping so quickly, mad for loving so intensely. But when it happens we don’t think logically. We just know that this is the one and this is where we belong.

But what is this knowing? What does it mean and where does it come from?

In the thousands of readings I have done in my psychic lifetime, I have “seen” many what I call “Past Life Re-enactments” in which people are drawn together through the past life energies which are still flowing between them. If we take what science says to be true, and energy cannot be destroyed, only transformed, then it makes sense to believe that the energy of relationship is also subject to that truth and keeps flowing in a certain form between people until it is transformed into something else. In relationship terms this is called resolution.

Why do I hang on?
The changes that resolution brings can release people to move on or shift into a deeper and more lasting flow. Intuition also plays a part in deciding whether or not resolution is possible in a particular relationship situation. The intuition that leads people to each other can also be the intuition that tells them it is time to leave. But it is much more difficult to know when to leave if there has not been a resolution of a kind that satisfies the mind and heart. That is why many people often hang on and hang in there by a thread. Letting go is a challenge at best and when fear and anxiety are operating it is very difficult to differentiate between intuition and wishful thinking in order to hold on longer, even for security sake.

Intuition cannot operate very effectively when there is fear and anxiety. Learning to relax is the key that allows intuition to flow.

The philosopher Plato reputedly called intuition the highest form of awareness, a sense of things that goes beyond the conventional parameters of consciousness into a space that is best described as knowing. Intuition in relationship tells you about the other person through feelings and a sense of who they are, not from any prior or learned knowledge about them. That sense of knowing includes feelings that embrace the other person in a cocoon of love that allows you to go beyond their faults and failings and see the real person. That sense of knowing takes you beyond the boundaries of ordinary understanding into an acceptance that can seem foolhardy to others looking on. It makes us more tolerant and forgiving, and less judgmental. It allows time to heal the differences when they occur. It makes us more open-hearted to loving more deeply.

Learning to trust intuition
It also opens your heart to being hurt more deeply if things do not work out the way you intuited in the first place. You can even blame yourself for being too intuitive, too sensitive, for being a fool. But what I have discovered in my journey is that when intuition and harmony go hand in hand, then the practicalities fall into place much more easily.

So a rule of thumb to guide you on the path of an intuitive life is to observe when the obstacles are giving you a message to wait look before you leap, and when the practical events and circumstances are falling into place in such a way that you know that harmony is on your side and supporting your intuition to manifest in the best possible and practical way for you and all concerned.

by Gaye Wright,