Dikt til Nora

Til min kjære Nora
fra Pappa.

Når du sover,
flytter jeg lampen litt til side,
slik at bare et demrende skinn
svever over
din skulder, ditt hår, ditt barnekinn,
først når du sover
synes jeg at du er helt min

Det som dagen har risset inn
av linjer i dine unge trekk,
av lek og travelhet og trass som brenner,
har søvnen med myke farshender
strøket vekk

Slik som ditt hode hviler mot armen,
ligger det som en fugl i sitt rede.
bøyer jeg meg, kan jeg kjenne varmen
mot meg strømme,
mettet med mørket av dine gode drømmer

Armen rund,
din varme, deilige barnemunn,
et sovende smil, en bris av din pust
og som et bølgende land av lykke,
din mages bue –
dette er gitt meg i denne stund,
i denne stue!

Gode er også de kalde
dager, bare de slutter sånn
at jeg for alltid kan sitte å holde,
alltid holde din barnehånd!

Nora, Nora,
Når du sover,
Da er du bare mitt lille barn,
Som jeg alltid vil våke over.